-- Med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet Ham, led Han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. -- Hebreerne 12:2
( meg nederst til venstre )
Hei kjære blogg lesere :-) i dag har jeg lyst til og blogge om noe helt spesielt, noe som jeg ikke har blogget så mye om før - og det er nemlig mitt forhold til Israel.
Jeg har vært så heldig og vært i Israel tre ganger. Det hele startet da jeg var ganske så ung, rundt 15 år, jeg leste i Bibelen min på mitt barndomshjem, på mitt rom hos mamma og pappa, da det gikk opp for meg - helt plutselig, at det var noe spesielt med Israel, Guds utvalgte folk. Jeg var overbevist om at dette måtte stemme, og jeg ville fortelle dette til mamma og pappa, min kjærlighet til Israel startet der, på mitt barndomshjem - på rommet mitt, med rosa vegger, meg og min Bibel, meg og Gud.
Der startet altså det hele, en reise som har vært så fin, men også en reise som ikke har vært lett, fordi jeg har kjempet så hardt for og stå opp for Israel på skolen, Og det skapte en hel rekke reaksjoner, men det skulle ikke få meg til og gi meg, folk måtte få vite sannheten, media løgnen. Det som er fakta!
Så jeg var heldig og fikk dratt på min første tur til Israel som 15 åring, dette var veldig stort for meg, den drømmen min, drømmen om og komme og se gravhagen, og se hele historien til Jesus. Nå har det seg slik at det er ikke lett og være i Israel, det er faktisk ikke så trygt, det vet vi fra det vi leser, det vi hører og det vi ser på tv. Men jeg fantes ikke redd, ikke en eneste stund, på tross av at vi hørte skyting fra hotellet, på tross av at det skjedde terror rett etter at vi hadde vært på en kibutz, takk og lov at det gikk bra med alle sammen da, men det kunne ha vært ille.
Jeg dro med mamma og pappa og broren min, sammen med den Internasjonale kristne ambassaden i Jerusalem - IKAJ, vi var en buss med mange , venner for livet. Det var stort, vi gikk i tog for støtte for Israel, og det var et kjærlighets tog med mennesker fra hele verden, som danset og sang - der skjedde det store, det var et tv - team fra Israel Televition, og jeg ble intervjuet og kom på tv. - Jeg var på samme konferanse også med Ariel Sharon og Benjamin Netanjahu. Det var stort som 15 åring, og det var så mye fint og se, og drømmen min med og få være i samme land som Jesus ble født, oppvokst i og ikke minst og være i gravhagen - og være alle steder Jesus hadde vært, jeg gråt, jeg følte meg så takknemlig og glad!
Men så kom jeg hjem til Norge, etter og ha kommet på sykehus i Israel, ble matforgiftet, og det er en historie for seg selv, det var som du så på tv - Israel er kjent for noen av de beste sykehusene i verden, og jeg vet det er tilfelle, men jeg skulle visst havne på noe lignende legevakt, der var forholdene noe helt annet, som på tv, du ser på disse reklamene om reiseforsikringer, men det gjorde meg ingenting, på tross av at jeg var kjempe syk, jeg ser på en måte som at da fikk jeg oppleve det også :-)
Men tilbake til det at vi kom hjem til Norge, jeg hadde mye og fortelle klassen min, mye motgang møtte meg, men for og gå litt frem i tid, så hadde det seg slik at jeg skrev en eksamen oppgave om midtøsten konflikten, - dette var stort for meg og det var gøy, men ikke minst krevende.
Avisen Norge i dag, ringte meg - de ville ha et intervju, og det fikk de - et fem siders intervju med meg og pappa. Så gøy var det, og veldig stort.
Og så skjedde det store, jeg var så heldig at jeg fikk reise på Grafted, en ungdomsleir i Israel, med ungdommer fra hele verden. Og jeg reiste alene, da var jeg 17, jeg fikk oppleve så mye og det var min andre tur til Israel, det var så stort det. Det er fra bildet over her. Jeg kom på tv i Norge, og det var så stort, i ettertid har jeg virkelig stått opp for Israel, jeg ber for fred. Og jeg har fått møte jøder, kristne arabere. - Israels venner - jeg har virkelig fått oppleve mye.
Som 19 åring reiste jeg til Eilat i Israel - et ferie sted med mamma, et minne for livet, se noe annet av Israel - en plass jeg ikke hadde vært før - en plass som var så fin.
I senere tid har jeg kjempet på nett, og fått oppleve mye netthets,og trusler, men jeg gir meg ikke - aldri!
Jeg elsker Israel , men det jeg ønsker er fred, fred for alle parter, det er vanskelig ser jeg på nettet, for det er veldig mange som støtter Israel uansett hva de gjør, det ifølge meg synes jeg er feil, det er viktig og huske på at ikke alle ønsker terror, de aller fleste ønsker og leve i fred - om vi her i Norge driver og skriver hat - er vi ikke bedre selv, og spre kjærlighet er viktig, men også informere, Jesus er kjærlighet - det er en så viktig ting og tenke på. Husk på det, bare husk på det - Jesus er kjærligheten, det må vi aldri glemme <3
