
Hvis det var noe som het en 30 års krise, så kunne jeg kanskje hatt noe og skylde på psyken med. Men ifølge et eller annet som livet har bestemt. Så er det ikke noe som heter det.
Haha jeg føler meg håpløs og en smule rar. Greia er at jeg vil vite grunnen til dager med depresjon og angst kommer, men dette finner jeg altså ikke svaret på. Og det er kanskje greit. Sånn egentlig.
Sånn er det og ha en alvorlig psykisk diagnose, som har utviklet seg til noe kronisk. Selv om ting er bedre, så har jeg dager som bare ikke funker, sånn som i dag.
MEN imorgen er det ny uke og nye muligheter. Og da skal jeg blogge og jeg har bestemt meg for at dagen blir bra. Nå skal jeg være litt sosial her før vi drar hjem. Ønsker dere en god natt <3