Hei kjære blogg lesere og velsignet helg til dere :-) i dag har jeg lyst til og blogge om et vanskelig tema for meg, et tema som kanskje gjør at jeg mister lesertallet mitt, enten at det synker eller at jeg mister mine blogg lesere, men jeg velger og stå på mitt og være ærlig, tema er sårt på grunn av sjikane og dømming. Men så får jeg komme til poenget da. Jeg meldte meg ut av en pinsemenighet og inn i Den Norske Kirke. Grunnen til det er mange, men jeg føler at jeg endelig har funnet en Kirke jeg tilhører og som jeg føler meg så hjemme i og som jeg føler er meg og en Kirke jeg brenner for og som jeg føler så sterkt at Jesus er til stede i, jeg har ikke et eneste negativt ord og si om menigheter, og det er forskjellige meninger og synspunkter, men jeg skulle så inderlig ønske at vi kunne respektere hverandre og lære av hverandre, for det er ingen som sitter med hele sannheten, det kjenner jeg bare En som gjør, hvis vi bare kunne lære av hverandre og snakke sammen med respekt, da tror jeg vi har kommet langt, jeg ber og håper at det en dag vil skje, og imens, prøv så godt dere kan og ikke døm andre, vi alle har en historie vi bærer på, noen mer sårt enn andre.
