1. Mosebok fremstiller mennesket med legeme, sjel og ånd som skapt av Gud.
-- Må fredens Gud selv hellige dere fullstendig! Og må deres ånd, sjel og kropp helt og fullt bli bevart ulastelig ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst! -- 1 Tessalonikerne 5:23
-- Så sa Gud: La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse. De skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, over hele jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Så Skapte Gud mennesket i Sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem. -- 1.Mosebok 1:26-27
Adam og Evas viktigste ansvar var og adlyde Guds ord og fullføre hensikten med hvorfor Han skapte dem. Dette skulle resultere i et kontinuerlig fellesskap med Gud. Imidlertid hadde de sin frie vilje og kunne velge og si "ja" eller "nei" til fristelser.
På et tidspunkt kom satan og talte til Eva. Han fremsto ikke som en fiende av Gud, en ond forfører med det for øye og ødelegge enhver glede for menneskeheten.
-- Den lovløse komme er etter satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst, -- 2. Tessalonikerne 2:9-10
Hans første forsøk gikk ut på og sette spørsmålstegn ved sannheten i det Gud sa, for på denne måte og antyde at Gud ikke ønsket der beste for sin skapning. Han spurte Eva: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? ( 1.Mosebok 3:1)
Dette ble etterfulgt av satans forfølgelse: Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil ikke bli slik som Gud og kjenne godt og ondt (1.Mosebok 3:5) Satan antydet at dersom Gud virkelig elsket henne, hvorfor skulle Han forhindre henne fra og nyte større privilegier? Evas "følelser" og "gode" skjønn ledet henne til og se at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. (1. Mosebok 3:6)
Da Eva vurderte alternativet til det Gud hadde sagt: ... må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø. (1.Mosebok 2:17), ble hennes hjerte ubestridelige tillit til Guds visdom, samt hennes absolutte avhengighet og lydighet til Hans ord, forandret til og betvile Guds sannhet. På dette tidspunkt i Evas liv mistet Guds ord sin autoritet over hennes hjerte, hennes samvittighet og hennes forståelse. De tre viktigste begjærene som ødela forholdet mellom Eva og Gud, er de samme tre onder som alle konfronteres med i dag: kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, og vi blir advart mot dem; de er av verden. Og verden foregår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. (Johannes 2:15-17). De samme tre fristelsene ble av satan presentert for vår Herre Jesus etter hans 40 dagers faste. Urokkelig tro på Guds ord er den eneste veien til seier iver satan og nytelse av det aller beste i livet.
Det er umulig for Gud og holde tilbake det virkelige gode for sine barn. Det faktum at Gud sier: Du må ikke... betyr at dersom vi ikke adlyder Hans ord vil det bli verst for oss selv.
Den dagen Adam syndet, døde han åndelig, Hans ånd ble ikke ødelagt, men ble skilt fra Gud og evig liv. Fra det øyeblikket hersker døden.
-- Derfor, slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden slik trengte seg inn til alle mennesker, fordi de alle syndet - for også i tiden fram til loven var det synd i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov - likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet i likhet med overtredelsen til Adam, han som er et forbilde på Ham som skulle komme. -- Romerne 5:12-14
Fysisk død er en atskillelse av ånd og legeme. Åndelig død er atskillelse fra Gud.
Da mennesket syndet måtte et syndefritt dyr dø, slik at skinnet kunne dekke til menneskets skam og nakenhet, og på denne måte ble blodofferet en avskygning av Kristi offer.
Hele menneskeheten arver Adams natur, og vil dø slik han døde. Vi ble født inn i denne verden fremmede for livet i Gud (Efeserne 4:18) Men akkurat som Guds ånde blåste liv i Adam (1.Mosebok 2:7) så ble også vi i en ny skapning i Kristus Jesus.
