Hei kjære blogg lesere :-) wow nå er det lenge siden jeg har snakket med dere, vell det er godt og være tilbake og snakke med dere igjen :-) Jeg har hatt mye og gjøre i det siste, i blant er det litt sånn, men nå har jeg savnet bloggen altså, så det er godt og være tilbake, selv om jeg ikke var borte fra bloggen så lenge :-)
Håper dere har det fint, i det siste har jeg hatt det fint, men også litt tøft, selv om jeg har det bedre enn noen gang, så merker jeg dager hvor det er litt ekstra tøft, da lugger psyken litt ekstra, og angsten og depresjonen kan være ganske intens, men jeg fighter hver dag og må vell innse at jeg har sånne dager iblant, og hva vet jeg, kanskje jeg må ha det resten av livet, men jeg har bestemt meg for at det skal ikke knekke meg og jeg er så takknemlig for at jeg har mest gode dager og at det er bare innemellom jeg har slike intense øyeblikk, men så går det over og alt er bra igjen, det er jo en sykdom, og det går fint ann og leve med en slik sykdom, man må bare kanskje ta litt mer hensyn enn andre, og sånn er det vell med mye annet også, jeg har mine ting og slite med både psykisk og fysisk. MEN jeg er veldig takknemlig for at ting går så bra som det egentlig gjør, og jeg hadde det mye værre før, jeg gikk fra og bare eksistere og være likegyldig, og kjempe syk - til og bli ei jente (dame) med mange sterke meninger (jeg har veldig mange sterke meninger, egne meninger jeg står for 100 prosent og som jeg brenner sikkelig for) til og engasjere meg i samfunnsrelaterte spørsmål, politikk osv, og ha hobbyer osv, det er så mye positivt som har skjedd og alt takk har jeg til Jesus, for egentlig skulle jeg ikke vært her i dag og om jeg isåfall skulle vært her i dag så hadde jeg nok være inn og ut av sykehus for alltid og kun vært en person som kun eksisterte og var likegyldig. Jeg blir trist når jeg skriver det, men samtidig utrolig takknemlig, for det er Jesus som reddet meg, det er Jesus som hjalp meg, som legene sa, det fantes ikke håp, men Jesus gir håp, Han er håpet, og Han hjalp meg og fremdeles hjelper meg, det er så mye bønnesvar, og jeg føler meg så utrolig takknemlig. Så jeg ønsker og gi noe tilbake, en takk, en takknemlighet, jeg takker Jesus hver dag og jeg virkelig er så ubeskrivelig stolt og takknemlig og glad og lykkelig at jeg har ikke ord.
Dette ble egentlig et veldig personlig og et innlegg som jeg åpner meg opp og som er litt vanskelig og skrive, sitter her med tårer i øynene, for jeg har kommet langt, men det har jeg ikke klart alene, Jesus har hjulpet meg og alltid vært der, og fremdeles er, selv om psyken lugger iblant, at det er intens når det holder på, så kan det ikke sammenlignes med hvordan ting var før. Jeg er gift, eier vår egen leilighet, vi har det så fint, er lykkelige og troen vår er så sterk.
Halleluja for livet, for Jesus, åååh så takknemlig jeg er :-)
