Min lunsj i dag, sunne lavkarbo glutenfri pannekaker med varme bær uten sukker
Hei kjære blogg lesere! Jeg hadde egentlig gjort ferdig et innlegg, et positivt innlegg, jeg hadde det bra helt til jeg knakk fullstendig sammen, jeg vil vise dere den delen av meg også, depresjon delen, den delen av meg jeg ikke er stolt av, men som bare skjer, og nå skjedde det helt uten videre, uten forvarsel, for det er som regel ingen forvarsel,
Så jeg har hatt en stund nå, flere timer hvor depresjonen kom og har vanskelig for og dra igjen, det føles så vondt, men det er dessverre slik at sånn er det noen ganger, sånn er livet noen ganger og sånn er det noen ganger og være menneske, og det går over - det går alltid over.
Jeg sitter her tom og prøver og komme på en måte jeg kan formulere dette innlegget på, jeg kjenner meg veldig sliten i dag, fullstendig tappet for energi. Jeg har lyst og sove, gjemme meg, dra en plass, eller aller helst har jeg lyst til og bli hjemme, være hjemme, ligge på sofaen helt til det går over. Men jeg har faktisk ikke tenkt at depresjonen skal knekke meg, selv om det er lett og tenke at nå gir jeg bare opp, men det gjør jeg faktisk ikke, jeg skal reise meg opp og jeg skal komme meg ut i dag, jeg skal gjøre fine ting og jeg skal ta meg sammen, ja for jeg skal faktisk ta meg sammen.
Og jeg skal finne trøst i Guds Ord, og jeg skal blogge til dere, for jeg nekter og la depresjonen vinne, den skal faktisk ikke vinne, den skal aldri vinne :-)
