-- Han ødela mitt kjøtt og min hud og brøt i stykker mine bein. Han har beleiret meg og omringet meg med bitterhet og slit. Han lot meg leve på mørke steder, lik dem som døde i eldgammel tid. -- Selv når jeg skriker og roper, lukker Han min bønn ute. -- Klagesangene 3:4-6 og vers 8.
Vi går alle gjennom en tid da vårt liv ser ut til og falle fra hverandre. Vi mister jobben vår, noen dør, vår helse blir verre og vi mister vennskap.
I disse tider er vi fristet til og tro at Gud har forlatt oss, men det har Han ikke.
Den gamle profeten Jeremia var i samme båt da han skrev klagesangene. Hans land, Juda, opplevde en økonomisk utfordring og ble terrorisert av en utenlandsk fiende. Han opplevde utrolige umenneskeligheter begått mot sitt folk. Folk var uten jobb og sultet til døden.
Hvor begynte Jeremia? Han fortalte Gud hva han følte. I Klagesangene 3 sier Jeremia :
-- Han ødela mitt kjøtt og min hud og brøt i stykker mine bein. Han har beleiret meg og omringet meg med bitterhet og slit. Han lot meg leve på mørke steder, lik dem som døde i eldgammel tid. -- Selv når jeg skriker og roper, lukker Han min bønn ute. --
Er det overraskende at disse ordene står i Bibelen? Jeremia følte også at Gud hadde forlatt ham. Men Jeremia ignorerte ikke hva han følte. Han pyntet ikke på situasjonen. Han fortalte Gud hva som var på hans hjerte. Faktisk brukte Jeremia fem kapitler hvor han fortalte Gud hva han tenkte om situasjonen.
Hvorfor ville Gud at dette skulle stå i Bibelen? Han vil at du skal vite at Han kan håndtere ditt sinne og din sorg. Jeremia tilbringer en hel bok av Bibelen som blåser av damp. Hvis Gud var stor nok til og håndtere Jeremias smerte, er Han stor nok til og håndtere din også.
Gud elsker deg ikke mindre når du kaster ditt temperament på Ham. Han skylder deg ikke en forklaring og Han er aldri redd for hva du skal si.
Så fortell Ham hva du føler, det er begynnelsen på helbredelse.
