-- Jesus sa: << En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: `Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. `Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte og lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: `Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter ihjel. Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine. Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa, `Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.`>> -- Lukas 15:11-21
Jeg og sikkert mange fler har trodd at denne historien har hatt navnen <<Den fortapte sønn.>> Men hvis vi leser Bibelen vår skjønner vi at det kan den umulig hete. Jeg skal fortelle dere grunnen:
Ingen er nemlig fortapt for Gud. Ikke så lenge de lever. Ja det går ann og stikke av. Men Gud kommer aldri uansett til og gi opp håpet, om at du en dag skal komme hjem igjen.
Det finnes nemlig ikke en eneste ting du kan gjøre for at Gud skal elske deg mer. Og det finnes ikke en eneste ting du kan gjøre for at Gud skal elske deg mindre. Alt er nåde.
Jeg skal dele med dere resten av historien:
-- Men faren sa til tjenerne sine: `Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.`Og så begynte festen og gleden. Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. `Din bror er kommet hjem,` svarte han, `og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått han tilbake i god behold.` Da ble han sint og ville gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: `Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!` Faren sa til ham: `Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen. ` -- Lukas 15:22-32
Denne historien fikk meg til og tenke i dag, tenk så fin den er og for et fint bilde på Gud og Hans kjærlighet til oss mennesker.
