Hele tiden er den dårlige samvittigheten rundt meg, jeg er sikker på jeg ikke er den eneste. Jeg pleier og tulle med at jeg er født med dårlig samvittighet. Og det for den minste lille ubetydelige ting. Om det har noe med det dårlige selvbildet mitt og gjøre aner jeg ikke, men uansett så er det plagsomt.
Jeg forteller meg selv gang på gang at nå ønsker jeg og stå opp tidligere, jeg ønsker og være mer strukturert, legge meg tidligere, jeg ønsker og få gjort hele todo listen min før klokken viser alt for mye, og gang på gang skuffer jeg meg selv. Listen er lang over hva jeg skulle ønske jeg kunne gjort.
Hans Olav mannen min spør meg : "Hvorfor kan du ikke bare være fornøyd med slik ting er?" Og han har et godt poeng, noe jeg synes han alltid har.
Hvorfor leter vi mennesker stadig etter det perfekte? finnes det noe som er så perfekt og om vi isåfall tror vi har funnet det perfekte, leter vi alltid etter noe mer. Vi mennesker er søkende, søkende etter noe bedre enn det vi har, men vi finner det ikke og blir skuffet hver gang. Hvorfor kan vi ikke bare være fornøyd med slik ting er`?
Husker dere historien i Bibelen hvor alle mennesker har samme språk, men de bygger et tårn da de vil bli større enn Gud, Gud liker ikke dette og gir alle mennesker forskjellige språk så de ikke skjønner hverandre? Poenget mitt er at vi alltid har lett etter noe større, noe bedre og vi blir ikke fornøyd. Skal vi noen gang komme oss videre må vi ta et tak, innse at vi kan ikke klare alt,få til alt. Vi må slutte og sammenligne oss med andre, vi må slutte og tenke at om ting var sånn sånn, så ville tilværelsen være helt perfekt. Det er ikke noe som heter det, vi må ikke få dårlig samvittighet om ikke alt går etter planen. Vi er mennesker og vi må være fornøyd med sånn ting er, selvom kanskje samfunnet forteller oss noe helt annet. Skal ikke vi følge Bibelen og ikke følge media? Samfunnet vårt har lært oss janteloven "Du skal ikke tro du er noe". Dette strider mot alt Bibelen forteller oss, for vi er noe, vi er Guds Barn. Gud elsker oss. Jesus ga Sitt liv for oss, Han betalte en stor pris. Han elsker oss så høyt at Han faktisk ga Sitt liv for oss. Vi er dyrebare, skapt i Guds bilde. Det må vi forstå.
Dette innlegget er skrevet like mye til meg som til dere, ingen har sagt at dette livet på jorda er lett og leve, hvis noen har sagt det, så vil jeg gjerne ha en samtale med den personen, for jeg mener ihvertfall at det ikke er fakta. I livet kommer det utfordringer og mange opplever dette hver dag, er det noen som egentlig kommer seg igjennom et helt liv uten en eneste utfordring? Jeg har ihvertfall ikke hørt det. Livet er en prøvelse, men jammen meg får vi belønning for strevet. Vi må bare jobbe litt med oss selv, senke skuldre, huske og puste og vite at vi er elsket, elsket for den vi er. Ingen elsker oss mer enn Jesus. La oss høre på Jesus heretter og ikke vår indre stemme.
