-- Det kom noen ned fra Judea og begynte å undervise brødrene: << Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst,>> Dette førte til konflikt og et heftig ordskifte mellom dem og Paulus og Barnabas. Da besluttet de at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og legge stridsspørsmålet fram for apostlene og de eldste. Så kom apostlene og de eldste sammen for å drøfte saken. Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: << Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene skulle få høre evangeliets ord av min munn og komme til tro. Og Gud, som kjenner menneskets hjerte, ga dem sitt vitnemål ved at de fikk Den hellige ånd slik som vi. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han hjertene deres.
Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de.>> Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem. -- Apostelgjerningene 15:1-2,6-9,11-12
For meg og sikkert for dere så er det en selvfølge at alle som vil kan kalle seg kristne, dette uansett hvor de kommer fra. Men det holdte på og ikke bli sånn. På det første store kirkemøtet var stemningen ganske intens. Alle Apostlene var der. Paulus var der. Det sto en bestemt sak på kartet: Skal man tillate andre enn omskårne jøder og være kristne - eller ikke?
Dette skjedde i år 48. Kristendommen hadde sitt opphav i Jødedommen, alle røttene var derfra. Jesus var jøde, det var alle disiplene også. Til og med Paulus var jøde,
Det argumentet som avgjorde hele saken kom fra Peter: Mange ikke-jøder har fått Den hellige ånd på en så synlig måte at Gud må ha godtatt også dem.
Takket være Peter, Paulus, Barnabas og de andre kan vi nordmenn og andre fra andre land i verden kalle oss kristne, men mest takket være Den Hellige Ånd.
Jeg synes det er veldig spennende og lese og høre om de første menighetene. Gud er god.
