-- Du har gjort Herren, Han som er min tilflukt, ja, Den Høyeste, til din bolig. -- Salme 91:9
Israelittene i ørkenen ble stadig utsatt for endring. Når søylen hadde bevegelse, ble teltene reist, men imorgen, før morgensolen hadde steget, trompet hørtes, arken var i bevegelse, og den brennende, skystøtte, var fører an gjennom de smale stiene over fjellet, opp fjellsiden, eller langs tørre avfall av ørkenen. De hadde knapt tid til og hvile litt før de hørte lyden av at nå må de gå! Dette er ikke din hvile, du må fortsette mot Kanaan. De var aldri lenge på ett sted. Selv brønner og palmer kunne ikke holde dem. Men de hadde et varig hjem hos Gud, Hans skystøtte var deres ly om natten.
De måtte gå videre, fra sted til sted, aldri hadde de tid til og bosette seg, og for og si "nå er vi trygge for her er stedet vi skal bo." "Men" Sier Moses, " skjønt vi er alltid i endring, Herre Du har vært vår bolig fra slekt til slekt."
Vi kjenner ingen endring med hensyn til Gud. Vi kan være rike i dag og fattige imorgen, vi kan være lykkelig i dag og deprimert imorgen, men det er ingen endring i vårt forhold til Gud. Om Han elsker meg i dag, elsker Han meg imorgen også, jeg er en Pilgrim i verden, men hjemme i min Gud, på jorden kan jeg vandre, men i Gud bor jeg i en trygg og rolig bolig.
