Et tema jeg har lyst til og ta opp i dag på bloggen , er tema Plastisk Operasjon.
Jeg mener vi er skapt i Guds Bilde. At vi ikke skal endre på den Gud har skapt oss til og være. Jeg leser mange blogger og er selv kristen blogger. Jeg ser at mange blogger endrer utseende sitt og jeg synes det er trist at unge jenter og gutter helt ned i 10 års alderen sliter så mye med selvbildet sitt på grunn av disse bloggerne. Jeg har satt meg godt inn i den debatten som foregår nå. Og det er flere unge som legger til sies konfirmasjons pengene sine for og spare til den dagen de blir 18 år og kan ta forskjellige inngrep for og endre sitt utseende. Det er utrolig trist. Bibelen sier klart ifra om dette og sier også ifra om at vi er Guds Tempel og at vi er skapt i Guds Bilde. Det er veldig vanskelig det her. For media har i alle tider ødelagt mange unge. Pluss at bloggere f.eks legger ut rabattkoder på Restylane og andre ting. Dette synes jeg er veldig skummelt. Sosiale medier som Instagram f.eks har bilder av jenter og gutter som unge mener er perfekte. Men mest sannsynlig har de kanskje endret noe. Plastiske operasjoner har blitt veldig vanlig i dagens samfunn. Dette er så utrolig trist !!! Jeg håper nå at denne debatten blir så stor at det blir tatt et tak og få endret på det. Jeg har stor tro på bønn. Veldig stor tro på bønn. Så jeg ber og ber om at Jesus griper inn og hjelper de med dårlig selvbilde. Noe jeg selv har også. Grunnet mobbing og diverse.
La meg fortelle min historie. Jeg har så lenge jeg kan huske slitt med dårlig selvbilde, nå jeg gjør fortsatt og til tider er jeg sånn "unnskyld at jeg lever." Jeg har aldri trodd jeg er vært noe. Jeg har alltid vært den som tar hensyn. Som ikke skriker høyest og var jeg lei meg på skolen, var jeg den personen som gikk ut i skogen og gråt. Ingen skulle se jeg var såret. Jeg har blitt fullstendig ødelagt grunnet mobbing, slått , banket opp og fryst ut. Jeg hadde ingen venner. Nå har jeg heller ikke særlig med venner. Og ser dere på Facebook profilen min, er jeg sjeldent med noen. Dette vet jeg ikke om mange vet om eller har lagt merke til. Men man detter ut av samfunnet når man ikke går på skole eller har jobb. Nå har jeg bloggen. Men jeg har ingen ordentlig jobb. Jeg har vært innenfor psykiatrien lenge og har ikke særlig mye med nettverk. Og til tider føler jeg meg sikkelig ensom. Til tross for at jeg har mannen i mitt liv, og min familie og selvfølgelig Jesus. Men venner vokser ikke på trær. Det er synd at dette er så tabu, dette med og være ensom. Men jeg har mye skylda i det selv. Det er ikke lett når man gang på gang må avlyse grunnet sykdom. Fysisk og psykisk sykdom. Jeg har flere kroniske sykdommer. Men det er heller ikke greit når man er psykisk syk og aviser og skyver folk unna seg.
Grunnen til at jeg forteller dette med venner er fordi jeg vet at det ikke alltid er lett og passe inn. Mange tyr til perfeksjonisme for og bli godtatt. Og da føler jeg at samfunnet har gått for langt. Og det blir en sykdom. For man har lett for og ville endre på mer når man først har begynt.
Jeg synes dette er er vanskelig tema. Mange unge kristne er også veldig usikkre og dette ser jeg daglig på kristne sider på Facebook og sosiale medier gjennerelt. Pluss at flere åpner seg i mailer til meg. Det er ikke alltid lett for meg og svare, men husk på at er du ung og sparer til den dagen du blir 18. Så husk på at du er ikke ferdig utviklet før du er i 20 åra. Og at det beste er og jobbe med selvtilliten. Det og endre utseende vil ikke hjelpe på selvtilliten. Det vil gjøre at du kommer i en ond sirkel , da det fort er lett og bli avhengig. Pluss at det er skummelt og endre på Guds Skaperverk og den du er skapt til og være. Den unike deg det finnes kun en av i hele verden. Hvorfor endre det og bli lik alle andre. ?
