Jeg fallt i gjørma - men reiste meg, jeg så opp mot klippen. Klippen med de spisse steinene, grenene rundt som var full av torner - jeg turte ikke, men jeg visste at jeg måtte. Jeg måtte komme meg forbi, og på den andre siden. Det var så langt og jeg var redd jeg skulle dette ned i gjørma igjen.
Jeg hadde fokuset på Deg - Du som gjør meg sterk hver dag - Du som gir meg mot og styrke, Du som aldri gir slipp på meg og hvisker meg i øret at det kommer til og gå bra - Jeg skal hjelpe deg.
Jeg føler meg trygg hos Deg. Jeg bare føler at noen ganger er jeg ego, jeg vil klare det selv. Du vet hva som er best for meg, men Du vil ikke bestemme over meg, Du vil la meg klare det, men Du er alltid der hvis jeg faller!
Klippen er lang, det er en tung vei for meg og gå - men på andre siden er det grønt gress, fine blomstre, fugle kvitring - det er sang og det er dans - Det er HÅP! Dit vil jeg, men det krever så mye, det krever styrke og det krever mot. Jeg klarer ikke dette alene.
Jeg tar tak i hånda De. Dette skal vi klare sammen <3
Copyright meg
