-- Men Jona brøt opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle seile til Tarsis. Så betalte han hva det kostet og gikk om bord i skipet, for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. -- Jona 1:3
Istedenfor og gå til Ninive for og forkynne Ordet, som Gud ba ham, Jona mislikte og jobbe og dro ned til Joppe for og flykte fra det. Det er tilfeller hvor Guds tjenere flykter fra plikten. Men hva er konsekvensen? Hva tapte Jona med hans oppførsel? Han mistet tilstedeværelse og gleden av Guds kjærlighet.
Når vi tjener vår Herre Jesus Kristus, som troende bør gjøre, er vår Gud med oss, og om vi har hele verden imot oss, hvis vi har Gud med oss, hva betyr det da om verden er imot oss? Men det øyeblikket vi begynner og søke alene, er vi på sjøen uten los. Da bittert klager vi og stønner ut - Min Gud, hvor er du? - Hvordan kunne jeg være så tåpelig som og sky Din tjeneste, og på den måten miste alle de velsignelsene av Ditt ansikt? Dette er en pris for høy. La meg gå tilbake til min troskap, og kan glede meg over Din tilstedeværelse.
I neste sted, mistet Jona all trygghet. Synd ødelegger snart en troendes trøst. Jona mistet alt, hvor han hadde trygghet i alle andre situasjoner. Han kunne ikke påberope løftet om Guds beskyttelse, for han var ikke i Guds veier og kunne ikke si : " Herre i møte med disse vanskelighetene i min plikt, derfor hjelp meg igjennom dem." Han høstet sine egne gjerninger, og ble fylt av sine egne veier.
Så ikke gjør som Jona, for da finner du i det lange løp at det er lang vanskeligere og sky arbeid og vilje, enn og samtidig gi deg selv til det. Jona mistet sin tid for han måtte gå til Ninive allikevel.
